Astrid Kaurel Øybekks dåpsutstyr og benevnelsen ”ypperste kvalitet” nevnes ofte i samme åndedrag. Hun etablerte tekstilbedriften sin i 2004, og virkeliggjorde dermed en drøm hun hadde båret på i årevis. Dåpsklærne hun lager er inspirert av de frodige og fargerike 1700-tallsdraktene.

- Fasinasjonen for 1700-tallets dåpsutstyr fikk jeg helt tilfeldig. Jeg så noen nydelige, bittesmå dåpsluer utstilt i et vindu i Oslo, og ble helt bergtatt. Noe tid senere fikk jeg vite at jeg skulle bli bestemor... og da var det gjort! forteller hun.

Symbolikk i utsmykkingen
Astrid forteller om noe av det som ligger til grunn for ornamentene på de gamle draktene, som hun altså er inspirert av, men ikke direkte kopierer. Blant annet symboliserer rød silke kjærlighet, og sølv ble brukt som vern mot onde makter. Fargene som ble brukt hadde tradisjonelt ikke noe med kjønn å gjøre, det hadde derimot formen på luene: Luer satt sammen av fem båtformede deler er tiltenkt gutter, mens jenteluene var kyseformet.

Astrid blir stadig inspirert av vakre silkestoffer, lekre bånd, blonder osv. Sølvet hun pynter luene med får hun laget av gullsmed/filigransarbeider Anne Synnøve Berglund fra Ås, og sølvsmed Lise Bugge i Molde.

Tidkrevende
Det sier seg selv at arbeidet med de nydelige små plaggene tar lang tid, særlig siden Astrid gjør mye av jobben for hånd.
- Jeg er ikke spesielt glad i symaskin, så jeg syr mye for hånd. Alle luene og smekkene er håndsydde, jeg bruker samme syteknikker som det brukes i bunadsøm. I hånden kan plaggene lettere formes, og de får på den måte en mer skulpturell form. De må gjerne oppleves som "smykker" Mine kunder skal vite at de får et unikt produkt, jeg lager ikke flere like, sier Astrid, som hele livet har vært opptatt av håndarbeid.
- Jeg er veldig opptatt av at produktene mine skal holde en høy håndverksmessig standard, sier hun videre.

For kommende generasjoner
Det tar lang tid å lage draktene, og meningen er også at de skal vare lenge. De er tenkt som arvestykker for kommende barn i familien.
- Dette er produksjon for kommende generasjoner, man anskaffer ikke slikt utstyr for engangsbruk. Her tenkes arv og varige verdier, slår hun fast.